Debatt om Borgerlønn
Det var debatt om borgerlønn på Debatten i NRK i går, men når kan egentlig borgerlønn være aktuelt?
Borgerlønn i dag er kanskje ikke noe poeng, men i Debatten så snakket de om fremtiden når "Robotene" tar over jobbene. De fikk det til å høres litt Sci-Fi ut. Faktum er jo at det allerede er flere og flere prosesser som automatiseres, og det blir mer og mer automatisering.
Jeg har flere spørsmål, som nesten ikke ble behandlet i Debatten i det hele tatt.
Enten så kommer vi til å ha mange nye jobber i fremtiden, eller så kommer arbeidsledigheten til å være veldig mye større fordi det ikke er nok jobber til folk.
Hva slags nye jobber kan man se for seg at vi har?
Dersom det rett og slett ikke er nok jobber til folk i fremtiden, er Borgerlønn det eneste alternativet? Eller noe annet kommunisme-lignende?
Hvis dagens system skal fortsette, er det riktig at alle de som kanskje ikke får jobb fordi det ikke er nok jobber, bare skal gå på sosialen?
***
BJHanssen
Et av de store problemene med debatter rundt borgerlønn er at det retoriske rammeverket som benyttes av de fleste er svært mangelfullt. Det fører til argumenter som "det er for dyrt", "disincentiv til å arbeide", "bla bla kommunisme bla bla", "maktreduksjon for massen", og så videre.
Før disse argumentene kan møtes må grunnlaget for dem diskuteres. Det innebærer å snakke om hva en borgerlønn faktisk er, istedenfor hvordan den skal implementeres.
En borgerlønn er ikke en velferdsordning. Konseptuelt sett er det ikke en utbetaling av penger. Borgerlønna er et økonomisk verktøy. Det er en mekanisme som gjør to veldig spesifikke ting:
- Redistribusjon av eksisterende midler (konseptuelt sett kan man da si at borgerlønn i praksis er et skattesystem)
- Etablering av et økonomisk gulv over absolutt null
Borgerlønna er direkte knytt til det eksisterende skattesystemet. Den inngår som en del av skatteberegningen. For mange vil den i praksis fungere som en "negativ skatt" (noe mange ser på som en variant av borgerlønn, men i realiteten er det kun et spesifikt perspektiv på konseptet). Det den gjør er at du aldri vil være uten inntekt. Det handler ikke om å "gå på sosialen". Det handler om retten til et liv, og at denne retten ikke skal være knytt til din normerte arbeidskapasitet og -innsats. Her er noe alle som har vært arbeidsledige vet: Det er stressende, det er nedverdigende, og det føles som en personlig svikt selv når du vet at du ikke kan klandres for din situasjon.
Borgerlønnsmodellen søker å endre dette. Den søker å gi verdi til all innsats, alt arbeid, alle bidrag, ikke bare de som utføres i trelldom til dem med mer økonomisk makt enn deg. Det er et sitat fra Buckminster Fuller som jeg liker svært godt:
"We should do away with the absolutely specious notion that everybody has to earn a living. It is a fact today that one in ten thousand of us can make a technological breakthrough capable of supporting all the rest. The youth of today are absolutely right in recognizing this nonsense of earning a living. We keep inventing jobs because of this false idea that everybody has to be employed at some kind of drudgery because, according to Malthusian Darwinian theory he must justify his right to exist. So we have inspectors of inspectors and people making instruments for inspectors to inspect inspectors. The true business of people should be to go back to school and think about whatever it was they were thinking about before somebody came along and told them they had to earn a living."
Det vi som samfunn er avhengig av, er ikke at vi som samfunnsmedlemmer utfører det arbeidet som behøves. Vi er kun avhengige av at arbeidet utføres; hvem eller hva som utfører det er av ingen konsekvens. Men som individer har vi i oss to viktige krefter: Vi vil bidra til samfunnet, og vi vil utføre arbeid. I lang tid har det vært en velfungerende symbiose mellom disse behovene, hvor samfunnet får arbeid utført, og til gjengjeld får vi som individer en følelse av bidrag, muligheten til å utføre arbeid (som i seg selv er et positiv for de fleste), og vi får nok penger til å overleve. Men når teknologien kommer langt nok til at disse oppgavene utføres uavhengig av oss, og på bedre betingelser enn vi mennesker kan tilby, da faller denne symbiosen sammen. Noe som fører til frustrasjon når folk ikke kan jobbe (fordi det finnes ikke nok jobber til alle), og dermed ikke kan tjene til livets opphold. Borgerlønnsmodellen sier at dette er absurd: Det er absurd å kreve at alle skal noe det ikke finnes nok av, og det er absurd å kreve innsats for noe som burde være en rett gitt kun av eksistens alene.
Jeg har store problemer med å finne hull i de menneskelige og filosofiske argumentene for borgerlønna. Da er det ofte lettere å angripe konseptet på økonomisk grunnlag. Vi har ikke råd til dette. Det vil gi massiv inflasjon. Folk vil slutte å jobbe. Makten overføres fra arbeider til arbeidsgiver. Og så videre. Alle disse argumentene er både velkjente og taklet både teoretisk og med praktiske eksperimenter. Jeg anbefaler en titt gjennom wikien på /r/basicincome for mer detaljerte svar, men kort sagt:
- Vi har ikke råd: Selvfølgelig har vi råd. Som sagt, dette er en redistribusjon av eksisterende midler, ikke en ekstra kostnad. Mye av kostnadene som i dag inngår i trygdeverket vårt vil bli unødvendige, mens de ordningene som yter ekstra støtte til de som trenger det (for eksempel funksjonshemmede) fremdeles kan bestå, og ressursene i systemet kan omdistribueres til å yte ekstra der det trengs mest.
- Massiv inflasjon: Dette baserer seg på en misforståelse i hvordan inflasjon fungerer. To modeller: Enten 'printes' mer penger for å betale ut borgerlønna, eller så fungerer den både teoretisk og i praksis som en ren redistribusjon. I det siste tilfellet vil det være null effekt på inflasjon; forholdet mellom tilgjengelige midler i markedet, og tilgjengelige produkter i markedet, vil være uendret. I det første tilfellet vil det samme sannsynligvis oppnås, til en viss grense, fordi vi i de fleste markeder i dag er i en situasjon hvor tilbudssiden (supply) holdes kunstig nede av manglende etterspørsel (demand). Økte midler i de lavere samfunnsskikter vil kunne føre til en økt etterspørsel, som enkelt kan møtes med tilsvarende økt tilbud uten at vi når de naturlige grensene for tilbudssiden. Dermed vil det også her ikke finnes økning i inflasjon over normalen.
- Folk vil slutte å jobbe: Eksperimenter støtter ikke denne konklusjonen. Samtidig er det velkjent i økonomisk teori at eksisterende velferdssystemer faktisk er disincentiver for arbeid. Hvis du kan tjene til livets opphold enten ved å ikke gjøre noe, eller ved å gjøre arbeid du ikke liker, og det ikke er noen forskjell i inntektsnivå, så blir spørsmålet "hvorfor arbeide"? Sammenlign med en borgerlønnssituasjon; du vil alltid ha nok til å overleve, men alt arbeid du gjør vil gi mer penger i kassa. Dette er et incentiv til å arbeide, og er dermed prima facie overlegent det eksisterende systemet på dette punktet.
- Maktoverføring: De som har jobbet i fagforeninger vet at maktfordelingen ikke er tosidig, men tresidig. Det er ikke bare arbeider og arbeidsgiver, du har også tredjeparten; Staten. Det som vil skje ved innføring av borgerlønn er en overføring av makt fra arbeider til Stat, men denne maktoverføringen vil både tilsvare en økning i maktkonsentrasjonen på arbeiderens og Statens side i forhold til arbeidsgiverens, og samtidig gi Staten et kraftig incentiv til å i større grad ta arbeiderens 'side' i dette maktspillet. Hvis arbeidsgivere bestemmer seg for å gi folk verre arbeidsforhold (for eksempel lavere lønn eller mindre fritid), vil dette føre til en tilsvarende økning på kostnadssiden i statsbudsjettet siden det vil føre til en økning i kompenserende borgerlønn. Samtidig finner en annen maktoverføring sted; arbeidere kan nå bestemme at de vil forlate sin jobb hvis de ikke er fornøyd med tilstandene, siden arbeidsløshet ikke lenger er tilsvarende økonomisk katastrofe. Dette legger et press på arbeidsgiver til å gjøre hva de kan for å beholde sine verdifulle arbeidere. Så ja, maktbalansen vil forstyrres, men det er IKKE klart at den vil forstyrres til fordel for arbeidsgiver.
Det kan også være viktig å huske grunnleggende brøkregning: Når borgerlønna er lik for alle, vil den ha mest å si for de som har minst, siden den vil utgjøre en progressivt større andel av den totale inntekten jo fattigere man ellers er. Og det er før vi overhode tar høyde for den relevante skattesituasjonen.
Jeg var selv sterk motstander av borgerlønnskonseptet inntil for få år siden. Alle de klassiske argumentene. Det tok flere år, og mange debatter, før jeg innså at ingen av argumentene holder stand ved nærmere gjennomgang.
Og hva teknologisk arbeidsledighet angår, vel, I refer you to this video by the great CGP Grey...